Dagen i dag

De som kjenner meg godt vet hvem jeg er... De som ikke gjør det blir muligens litt mer kjent med meg her. De førstnevnte vet at jeg analyserer ting, analyserer det igjen for så deretter og overanalysere det. Det er til tider slitsomt, men det gjør meg vel til den jeg er. And guess what sometimes it pays of. Enkelte situasjoner kan jeg takle med stoisk ro, jeg jobber best under press og virker utad rolig som skjæra på tunet. Hvorfor? Jo fordi oppi dette kompliserte huet jeg er velsignet/forbannet med så har jeg allerede vært gjennom en del scenarioer i hodet. Det er den positive siden ved det. Negative; ja, det skjønner dere sikkert selv, mye unødige bekymringer og til tider masse rare drømmer. Tok en slik test i forhold til hva man bør jobbe med en gang, altså en seriøs en ikke en på start og fikk til svar at jeg burde bli psykolog.... Waaaaaaay 2 many years education. Trives i grunnen best som hobbypsykolog hvor jeg kan sile ut hva jeg vil høre og hvem jeg vil høre det fra. Mine venner vet at jeg alltid vil stille opp uansett! Og da mener jeg uansett!

Jeg anser meg selv som sånn passe tøff, ikke noen pingle når det gjelder å ta i ett tak eller å sette meg selv på prøve. Ikke redd for å get dirty heller, ikke noe koffert tenking her nå takk. En ting jeg vet veldig godt at jeg må skjerpe meg på er når jeg jobber med hestene mine. Før jeg fikk barn var jeg vel knapt redd for noe som helst, nå totalt pingle i forhold. Det å få barn og å ha noen som er totalt avhengig av deg gjør nok at i hvertfall jeg tenker risiko før alt jeg gjør med ridning/trening av mine to store firbeinte. Et godt eksempel på det er slik som i dag. Skulle trene begge hestene i tur og orden. Og når jeg før ville slengt meg på ryggen til Thalion og ridd i vei, selvom det er en stund siden han er blitt brukt skikkelig, uten å tenke meg om engang, gikk jeg i dag heller tur.... Altså meg på bakken han i leietau og grime. Avgjørelsen viste seg derimot å være fornuftig, for da vi kom et stykke på vei begynte det å smelle skudd i en skog i nærheten og Thalion fikk plutselig veeeeldig lyst til å dra tilbake til flokken igjen. Hodet til topps, blåste i nesa, var nesten helt oppe på bakbeina og skulle helst ha meg av veien slik at han kunne komme seg hjem til de andre.... Glad jeg ikke satt oppå da hvertfall. For han trenger helt klart masse mer selvtillit når han er på tur alene. Så der sto jeg da midt på en skogsvei med en hest som hadde ca 1 cm lunte før eksplosjonen av 500 kg muskelkraft var total.JADDA. Så hva gjør man? Breathe baby breathe..... I stedet for å bli redd snudde jeg tankegangen. Ikke faen om du skal bestemme dette nei. Og med den tankegangen ble jeg selv mye roligere. Snakket rolig til han, ga han slapt leietau når jeg kunne holdt han tilbake når han var på vei opp på to, og bare sa rolig: "Nå er du skikkelig tett vet du det?" "Vi går ikke en meter før du slapper av" Som sagt så gjort. Fikk kontakt med han igjen og han forsto at skulle vi komme noe videre i situasjonen så måtte han stole på meg. Skal ikke si at han slappa helt av for det gjorde han absolutt ikke, men han prøvde seg ikke på noe og gikk ved siden av meg. Så da tuslet vi hjem igjen da. Og fant ut at dette er noe vi må gjøre OFTE!

Deilig da å kunne ta ut gamlehesten Lucky å ri en tur på han i skogen. Kløvtur ble det også, for vi tok med en del granbar hjem så hestene hadde noe å gnage på som er veldig næringsrikt og litt annen smak enn ensilage støtt.

Ellers da så viste badevekta to kg opp. WTF?!?!? I know how you got on and you sure as hell are getting off! mer trening med dyra fremover er i hvertfall ett must på flere områder. Godt vi går mot lysere tider så det er mulig for meg å drive med hest når Rune kommer hjem fra jobb. Dårlig med gatelys uti skauen her...

Hope you all have a good laugh!

Hvordan å forsere en fartsdump?

Vi har en liten gutt på åtte måneder som har en firbeint bestevenn, nemlig katten vår Prins! Thomas kan gjøre akkurat som han vil med han og Prins syns det er helt topp. Han oppsøker Thomas hele tiden og legger seg gjerne for å sove der han leker.
Som for eksempel her på bildene under hvor Thomas bruker Prins som en fartsdump...

Quotes to think about

ikke lenger blandt oss

Nå nærmer jula seg med stormskritt. Jeg stresser ikke for julegavene er så og si i boks, og alt det andre også. Vi skal feire julaften hos min kjære mor og stefar i år, så da trenger jeg ikke å styre så mye heller. Det blir kos. På en så harmonisk dag som dette, hvor det er gnistrende sol på en klar himmel over et tynt snølag, så kan jeg ikke la være å tenke på de som ikke er med oss og får oppleve dette....
Vi avlivet en av våre hester i høst og det var den tyngste avgjørelsen vi har tatt i hele vårt liv. Nauwke, som han het, var den vakreste dyresjel jeg noengang har vært borti. Og jeg tror alle som kjente han kan si det samme, men han var ikke frisk, og da er det viktig at vi som deres eiere også kan si at nok er nok. However... jeg savner han veldig, men vet han er med meg.

Jeg tenker også på en nær venninne som ikke lenger er her. Jeg savner henne veldig og tenker mye på henne enkelte dager og jeg vet vi er flere.

Så er det de som ikke er med oss rett og slett av eget valg. Jeg har tatt et annet vanskelig valg i høst, men det er helt klart det beste når ting er som de er... Jeg har satt ned foten for ett menneske som har betydd mye i mitt liv og som på godt men mest vondt har vært med på å gjøre meg til den jeg er i dag. Du når en grense hvor du ikke orker mer løgn, svik og sårede følselser. Ingen vil vel være den som alltid er i siste rekke... Så nok var nok. Vedkommende fikk et ultimatum og valgte oss vekk fremfor det stusselige gresset på andre siden.. Trist, men bedre med null kontakt en gjentatte sårede følelser. Har ett bedre forhold til vedkommende nå som det ikke er noe kontakt enn vi har hatt de siste 15 årene.

"Dont make anyone a priority who only makes you an option"

Noenganger må man ta valg som er harde, men som kan bedre deg og din families livskvalitet. Ikke omgi deg med mennesker som egentlig ikke ønsker å være der.

Ta heller vare på og gi av energien din til de som faktisk ønsker å være en del av deres liv!

En ting er hvertfall helt sikkert, man skal gjøre seg fortjent til å omgåes min familie.
Hilsen mamabear!

Snart slutt på helgen

jaja, da er det atter en gang søndag og andre søndag i advent. To lys er tent, Niclas koser seg med kalendergaven sin, nemlig cars 2. Thomas tar sin første lur og mor fant ut at det er lenge siden hun oppdaterte bloggen sin. Så her sitter man da å prøver å være kreativ....
På fredag var jeg på årets første og siste julebord for mitt vedkommende. Dette med Boak(jobben). En fantastisk herlig gjeng som har masse å by på og ikke er redd for å drite seg ut litt. Det er vel noe med oss som jobber med psykisk utviklingshemmede som gjør at vi ser litt anderedes på ting.
Har en venninne som reiser til Libanon med Norsk folkehjelp og ambassadørkorpset til Fagforbundet i Libanon, så må bare få anbefale dere å lese den bloggen den uka som kommer nå. http://vero79.blogspot.com
ANBEFALES!

Ha en sytrålende søndag allesammen, viktig å ta en pust i bakken nå i førjulstiden også!

Poem from my old blog

This is a poem i wrote to my oldest son in 2009. It was a very difficult birth, and we could have lost him. I have to precious boys that I would give my life for now. Please read and leave comments.


You came to this world without a sign of life
The silence around us could be cut with a knife
they took you from me
and brought you back
You where and still are the most beautifull thing in the world to me
you where put on my chest
and I held you tight
and I knew from that day I would give you my life
protect you and love you with all of my heart
and fear the day when we must part
I gave you life
now you can have mine
I'll stay by your side until the day I die
You are my angel
you are my little boy
who bring to us all
unbelivable joy

I Love you!

Pay it forward

Hørt om fenomenet? Kort fortalt dreier det seg om å gjøre noe for andre som kan bidra til å gjøre deres liv bedre. Vi har alle noe vi kan gi. Det behøver ikke å koste penger. Det er kanskje ekstra viktig å tenke på nettop i disse førjulsdager. Du kan gi penger, gi et fadderbarn i julegave, støtte veldedige orginisasjoner, gi julegaver til fattighuset osv. Men, du kan også gi et smil til noen som er langt nede, selvom du ikke kjenner vedkommende. Gi en klem til noen som trenger det. Still spørsmålet; "Hvordan går det med deg egentlig?" i stedet for "Er det bra med deg?" De to ulike formuleringene gjør antagelig at du vil få to ganske forskjellige svar.

Selv har jeg vært feig to ganger i år.
Den ene gangen kom jeg bak en mor og datter i køen i matbutikken. Datteren gledet seg til de skulle hjem og lage hjemmelaget pizza. Når det omsider blir deres tur i kassen, ser jeg at de må legge tilbake flere av varene, siden pengene ikke strekker til. Deriblandt osten.... Pizza uten ost? Jeg sto flere ganger å skulle til å betale for dem, men moren så så nervøs og flau ut. Ønsket ikke blikkkontakt med noen og prøvde å synke ned i ett hull i bakken. Derfor feiget jeg ut. Skjemmer jeg dem ut ved å betale? Jeg har tenkt på disse to mange ganger senere, og tenkt at hvis jeg kommer opp i en lignende situasjon med dem igjen, så skal jeg slippe en tohundrelapp på gulvet ved henne litt diskret og si "Du mistet pengene dine"......

Nå for bare noen uker siden var jeg i en annen dagligvareforretning for å handle inn til helgen, hvor det kommer en mann inn som er tydelig preget av mange år med rusmissbruk. Han flakker med blikket, stresser rundt, spiser brødskalkene som ligger igjen på brødskjære maskinen, rasker med seg noen druer, som han går mellom hyllene å spiser så betjeningen ikke skal se ham. Så blir han borte for meg, og jeg tenker at han sikkert har forlatt butikken, siden min handleliste antagelig var betraktelig lenger enn hans. Men så når jeg står i kassa for å betale, ser jeg han nærme seg, mens han tygger og svelger for harde livet før han når kassa. Så legger han opp de få "first price" varene han har, og jeg får igjen lyst til å snu meg å betale for han, eller gi han noe av det jeg har kjøpt når jeg er ferdig, men atter en gang feiger jeg ut.  Jeg er så redd for å drite ut vedkommende at jeg heller lar være å gjøre noe.

Greit nok, jeg skjønner at dette ikke er de verste tilfellene i verden, men det er slike tilfeller vi alle kan bidra til å gjøre bedre. Jeg skal i hvertfall slutte å feige ut og begynne å gjører noe. Pay it forward! Hva kan du gjøre?

Bloggere

Jada, så er jeg som alle andre da..... Alle de andre som blogger. Jeg lukker siden, logger av dataen, går for å gjøre noe annet i ca fem min (fikk hengt opp klesvaska og dekket barnas behov) og så vips så er jeg tilbake igjen for å sjekke om det har vært noe respons, antall besøkende osv.... Noe jeg i mitt hode inbiller meg at andre bloggere også gjør, jeg er neppe så unik. Du som kanskje ikke har blogg selv, men er leser av dette fenomenet tenker kanskje at vi trenger bekreftelse, at vi håper noen har kommentert, og at det er veldig viktig for oss. Vel, du har helt rett! Jeg trenger bekreftelse!!! Jeg har vært hjemme i over ett år, og er ikke ferdig i mammaperm før i slutten av februar. Jeg hungrer etter samtaler med andre voksne og på denne måten får jeg i hvertfall luftet mine "voksne" tanker. Så håper jeg da, at noen svarer slik at jeg vet at jeg ikke er alene her langt ute på landet .
Er jeg alene?

Hvem er jeg?

-og med den overskriften tror du kanskje jeg prøver å finne meg selv, men dengang ei. Jeg har allerede funnet meg selv.
Jeg er midt i 20-årene og er vel blandt dem som kan kalle seg godt etablert;
*fast jobb V
*mann V
*småbruk V
*stasjonsvogn V
*barn V
*hester V
*katter V

Så lurer du kanskje på hvorfor headeren er på engelsk? Inne i mitt hodet fåregår de fleste samtaler (ja, samtaler) på engelsk. Jeg tar meg noenganger i å slite med å finne den riktige oversettelsen til norsk. Nobody's perfect right? På denne bloggen kommer jeg til å rable ned det jeg måtte ha på hjertet eller som jeg går å tenker på, hverken mer eller mindre. Du kommer IKKE til å finne "Dagens outfit" på denne bloggen. Hvorfor det lurer du kanskje på? Jo, det er fordi en nær og kjær venninne har lovet å sperre meg inne dersom det skulle forekomme.

I skrivende stund burde jeg hengt opp klesvasken, støvsuget, lekt med barna, matet kattene, sjekka facebook, jaga hybelkaninene, og ærlig talt vært ute i sola en tur..... meeeen her sitter jeg altså. Noen som kjenner seg igjen i dette fenomenet? Nå er jo jeg så heldig at min minste sønn har ansvar for hybelkaninene da, vi kan egentlig bare støvsuge han på slutten av dagen så er mye av jobben gjort.
Vel, brekke seg løs herfra nå, og se om jeg får gjort i det minste ett av punktene ovenfor.
Hyggelig om du vil følge bloggen min fremover. Muligens kommer du til å kjenne deg igjen i noe av det jeg skriver om og om ikke annet få deg en liten latter. sødiiaskidl oisann, der kom det en katt opp på tatsaturet.