De som kjenner meg godt vet hvem jeg er... De som ikke gjør det blir muligens litt mer kjent med meg her. De førstnevnte vet at jeg analyserer ting, analyserer det igjen for så deretter og overanalysere det. Det er til tider slitsomt, men det gjør meg vel til den jeg er. And guess what sometimes it pays of. Enkelte situasjoner kan jeg takle med stoisk ro, jeg jobber best under press og virker utad rolig som skjæra på tunet. Hvorfor? Jo fordi oppi dette kompliserte huet jeg er velsignet/forbannet med så har jeg allerede vært gjennom en del scenarioer i hodet. Det er den positive siden ved det. Negative; ja, det skjønner dere sikkert selv, mye unødige bekymringer og til tider masse rare drømmer. Tok en slik test i forhold til hva man bør jobbe med en gang, altså en seriøs en ikke en på start og fikk til svar at jeg burde bli psykolog.... Waaaaaaay 2 many years education. Trives i grunnen best som hobbypsykolog hvor jeg kan sile ut hva jeg vil høre og hvem jeg vil høre det fra. Mine venner vet at jeg alltid vil stille opp uansett! Og da mener jeg uansett!
Jeg anser meg selv som sånn passe tøff, ikke noen pingle når det gjelder å ta i ett tak eller å sette meg selv på prøve. Ikke redd for å get dirty heller, ikke noe koffert tenking her nå takk. En ting jeg vet veldig godt at jeg må skjerpe meg på er når jeg jobber med hestene mine. Før jeg fikk barn var jeg vel knapt redd for noe som helst, nå totalt pingle i forhold. Det å få barn og å ha noen som er totalt avhengig av deg gjør nok at i hvertfall jeg tenker risiko før alt jeg gjør med ridning/trening av mine to store firbeinte. Et godt eksempel på det er slik som i dag. Skulle trene begge hestene i tur og orden. Og når jeg før ville slengt meg på ryggen til Thalion og ridd i vei, selvom det er en stund siden han er blitt brukt skikkelig, uten å tenke meg om engang, gikk jeg i dag heller tur.... Altså meg på bakken han i leietau og grime. Avgjørelsen viste seg derimot å være fornuftig, for da vi kom et stykke på vei begynte det å smelle skudd i en skog i nærheten og Thalion fikk plutselig veeeeldig lyst til å dra tilbake til flokken igjen. Hodet til topps, blåste i nesa, var nesten helt oppe på bakbeina og skulle helst ha meg av veien slik at han kunne komme seg hjem til de andre.... Glad jeg ikke satt oppå da hvertfall. For han trenger helt klart masse mer selvtillit når han er på tur alene. Så der sto jeg da midt på en skogsvei med en hest som hadde ca 1 cm lunte før eksplosjonen av 500 kg muskelkraft var total.JADDA. Så hva gjør man? Breathe baby breathe..... I stedet for å bli redd snudde jeg tankegangen. Ikke faen om du skal bestemme dette nei. Og med den tankegangen ble jeg selv mye roligere. Snakket rolig til han, ga han slapt leietau når jeg kunne holdt han tilbake når han var på vei opp på to, og bare sa rolig: "Nå er du skikkelig tett vet du det?" "Vi går ikke en meter før du slapper av" Som sagt så gjort. Fikk kontakt med han igjen og han forsto at skulle vi komme noe videre i situasjonen så måtte han stole på meg. Skal ikke si at han slappa helt av for det gjorde han absolutt ikke, men han prøvde seg ikke på noe og gikk ved siden av meg. Så da tuslet vi hjem igjen da. Og fant ut at dette er noe vi må gjøre OFTE!
Deilig da å kunne ta ut gamlehesten Lucky å ri en tur på han i skogen. Kløvtur ble det også, for vi tok med en del granbar hjem så hestene hadde noe å gnage på som er veldig næringsrikt og litt annen smak enn ensilage støtt.
Ellers da så viste badevekta to kg opp. WTF?!?!? I know how you got on and you sure as hell are getting off! mer trening med dyra fremover er i hvertfall ett must på flere områder. Godt vi går mot lysere tider så det er mulig for meg å drive med hest når Rune kommer hjem fra jobb. Dårlig med gatelys uti skauen her...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar