27 år!!! Alternativet er ikke noe alternativ, så da får jeg bare glede meg over å ta fatt på en ny alder. For å være helt ærlig så tror jeg jeg har gått rundt og både sagt og tenkt at jeg er 27 år helt siden jeg ble 26 år. Jeg kan ikke si at jeg er av dem som har tenkt så mye på alder. Derimot har jeg etter jeg passerte 22 år måttet telle etter mange ganger hvor mange år jeg er. He he, surrehue.
Alder ER virkelig bare ett tall. Jeg er glad for hver dag jeg får leve og hver bursdag jeg får oppleve sammen med min kjære familie og mine kjære venner. Jeg sitter nå her med en fantastisk ektemann, to fantastiske barn, to snåle, men utrolig gode katter og min firbeinte sønn, hesten Thalion. "Å gid så fantastisk" tenker du kanskje med et rimelig ironisk toneleie. Jo da, ser den, men for meg så er det min oppfattelse. Hverdagen er ingen dans på roser, her lukter det ikke nybakt brød hver morgen og enkelte dager er jeg heldig hvis jeg får meg en dusj før klokka 12 på ettermiddagen. That's life, men når jeg setter meg ned å reflekterer så er konklusjonenn nettopp det du ser ovenfor.
Så 27 år; Let's celebrate!
Det er så mye sykdom ute å går om dagen og da snakker jeg ikke om vanlig forkjølelse som jeg er så priviligert at jeg kan klage over, men sykdommer som er langt mer alvorlig, jeg syns jeg hører så mye om det nå. Det er forferdelig hva så mange mennesker må tåle, hvor mye de må kjempe, og hvor usikkert utfallet kan være. Carpe Diem er ikke bare ett ordtak! Det burde vært et verb!
Så det skal jeg gjøre i dag. Gjør det du også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar