fredag 30. desember 2011

Dagen i dag


De som kjenner meg godt vet hvem jeg er... De som ikke gjør det blir muligens litt mer kjent med meg her. De førstnevnte vet at jeg analyserer ting, analyserer det igjen for så deretter og overanalysere det. Det er til tider slitsomt, men det gjør meg vel til den jeg er. And guess what sometimes it pays of. Enkelte situasjoner kan jeg takle med stoisk ro, jeg jobber best under press og virker utad rolig som skjæra på tunet. Hvorfor? Jo fordi oppi dette kompliserte huet jeg er velsignet/forbannet med så har jeg allerede vært gjennom en del scenarioer i hodet. Det er den positive siden ved det. Negative; ja, det skjønner dere sikkert selv, mye unødige bekymringer og til tider masse rare drømmer. Tok en slik test i forhold til hva man bør jobbe med en gang, altså en seriøs en ikke en på start og fikk til svar at jeg burde bli psykolog.... Waaaaaaay 2 many years education. Trives i grunnen best som hobbypsykolog hvor jeg kan sile ut hva jeg vil høre og hvem jeg vil høre det fra. Mine venner vet at jeg alltid vil stille opp uansett! Og da mener jeg uansett!

Jeg anser meg selv som sånn passe tøff, ikke noen pingle når det gjelder å ta i ett tak eller å sette meg selv på prøve. Ikke redd for å get dirty heller, ikke noe koffert tenking her nå takk. En ting jeg vet veldig godt at jeg må skjerpe meg på er når jeg jobber med hestene mine. Før jeg fikk barn var jeg vel knapt redd for noe som helst, nå totalt pingle i forhold. Det å få barn og å ha noen som er totalt avhengig av deg gjør nok at i hvertfall jeg tenker risiko før alt jeg gjør med ridning/trening av mine to store firbeinte. Et godt eksempel på det er slik som i dag. Skulle trene begge hestene i tur og orden. Og når jeg før ville slengt meg på ryggen til Thalion og ridd i vei, selvom det er en stund siden han er blitt brukt skikkelig, uten å tenke meg om engang, gikk jeg i dag heller tur.... Altså meg på bakken han i leietau og grime. Avgjørelsen viste seg derimot å være fornuftig, for da vi kom et stykke på vei begynte det å smelle skudd i en skog i nærheten og Thalion fikk plutselig veeeeldig lyst til å dra tilbake til flokken igjen. Hodet til topps, blåste i nesa, var nesten helt oppe på bakbeina og skulle helst ha meg av veien slik at han kunne komme seg hjem til de andre.... Glad jeg ikke satt oppå da hvertfall. For han trenger helt klart masse mer selvtillit når han er på tur alene. Så der sto jeg da midt på en skogsvei med en hest som hadde ca 1 cm lunte før eksplosjonen av 500 kg muskelkraft var total.JADDA. Så hva gjør man? Breathe baby breathe..... I stedet for å bli redd snudde jeg tankegangen. Ikke faen om du skal bestemme dette nei. Og med den tankegangen ble jeg selv mye roligere. Snakket rolig til han, ga han slapt leietau når jeg kunne holdt han tilbake når han var på vei opp på to, og bare sa rolig: "Nå er du skikkelig tett vet du det?" "Vi går ikke en meter før du slapper av" Som sagt så gjort. Fikk kontakt med han igjen og han forsto at skulle vi komme noe videre i situasjonen så måtte han stole på meg. Skal ikke si at han slappa helt av for det gjorde han absolutt ikke, men han prøvde seg ikke på noe og gikk ved siden av meg. Så da tuslet vi hjem igjen da. Og fant ut at dette er noe vi må gjøre OFTE!

Deilig da å kunne ta ut gamlehesten Lucky å ri en tur på han i skogen. Kløvtur ble det også, for vi tok med en del granbar hjem så hestene hadde noe å gnage på som er veldig næringsrikt og litt annen smak enn ensilage støtt.

Ellers da så viste badevekta to kg opp. WTF?!?!? I know how you got on and you sure as hell are getting off! mer trening med dyra fremover er i hvertfall ett must på flere områder. Godt vi går mot lysere tider så det er mulig for meg å drive med hest når Rune kommer hjem fra jobb. Dårlig med gatelys uti skauen her...

mandag 12. desember 2011

Hvordan å forsere en fartsdump?

Vi har en liten gutt på åtte måneder som har en firbeint bestevenn, nemlig katten vår Prins! Thomas kan gjøre akkurat som han vil med han og Prins syns det er helt topp. Han oppsøker Thomas hele tiden og legger seg gjerne for å sove der han leker.
Som for eksempel her på bildene under hvor Thomas bruker Prins som en fartsdump...


Quotes to think about







søndag 11. desember 2011

ikke lenger blandt oss


Nå nærmer jula seg med stormskritt. Jeg stresser ikke for julegavene er så og si i boks, og alt det andre også. Vi skal feire julaften hos min kjære mor og stefar i år, så da trenger jeg ikke å styre så mye heller. Det blir kos. På en så harmonisk dag som dette, hvor det er gnistrende sol på en klar himmel over et tynt snølag, så kan jeg ikke la være å tenke på de som ikke er med oss og får oppleve dette....
Vi avlivet en av våre hester i høst og det var den tyngste avgjørelsen vi har tatt i hele vårt liv. Nauwke, som han het, var den vakreste dyresjel jeg noengang har vært borti. Og jeg tror alle som kjente han kan si det samme, men han var ikke frisk, og da er det viktig at vi som deres eiere også kan si at nok er nok. However... jeg savner han veldig, men vet han er med meg.

Jeg tenker også på en nær venninne som ikke lenger er her. Jeg savner henne veldig og tenker mye på henne enkelte dager og jeg vet vi er flere.

Så er det de som ikke er med oss rett og slett av eget valg. Jeg har tatt et annet vanskelig valg i høst, men det er helt klart det beste når ting er som de er... Jeg har satt ned foten for ett menneske som har betydd mye i mitt liv og som på godt men mest vondt har vært med på å gjøre meg til den jeg er i dag. Du når en grense hvor du ikke orker mer løgn, svik og sårede følselser. Ingen vil vel være den som alltid er i siste rekke... Så nok var nok. Vedkommende fikk et ultimatum og valgte oss vekk fremfor det stusselige gresset på andre siden.. Trist, men bedre med null kontakt en gjentatte sårede følelser. Har ett bedre forhold til vedkommende nå som det ikke er noe kontakt enn vi har hatt de siste 15 årene.

"Dont make anyone a priority who only makes you an option"

Noenganger må man ta valg som er harde, men som kan bedre deg og din families livskvalitet. Ikke omgi deg med mennesker som egentlig ikke ønsker å være der.

Ta heller vare på og gi av energien din til de som faktisk ønsker å være en del av deres liv!

En ting er hvertfall helt sikkert, man skal gjøre seg fortjent til å omgåes min familie.
Hilsen mamabear!

søndag 4. desember 2011

Snart slutt på helgen

jaja, da er det atter en gang søndag og andre søndag i advent. To lys er tent, Niclas koser seg med kalendergaven sin, nemlig cars 2. Thomas tar sin første lur og mor fant ut at det er lenge siden hun oppdaterte bloggen sin. Så her sitter man da å prøver å være kreativ....
På fredag var jeg på årets første og siste julebord for mitt vedkommende. Dette med Boak(jobben). En fantastisk herlig gjeng som har masse å by på og ikke er redd for å drite seg ut litt. Det er vel noe med oss som jobber med psykisk utviklingshemmede som gjør at vi ser litt anderedes på ting.
Har en venninne som reiser til Libanon med Norsk folkehjelp og ambassadørkorpset til Fagforbundet i Libanon, så må bare få anbefale dere å lese den bloggen den uka som kommer nå. http://vero79.blogspot.com
ANBEFALES!

Ha en sytrålende søndag allesammen, viktig å ta en pust i bakken nå i førjulstiden også!